visit Varanger, birding varanger, Varanger birding, fuglefotografering, visit Varanger
Visit varanger, same gutter, varanger, varanger samiske museum
visit Varanger, solsymbol, varanger, museum, mørketid, midtnattsol
visit Varanger, varanger kultur, varanger, fiskeri

Kort om kultur og historen om Varanger

Naturen i Varanger er variert og spenner fra fjell til sjø, vidde, skog og elver. Det finnes hele fem nasjonalparker i fylket Finnmark hvor Varanger tilhører. Langs kysten har landskapet ofte et arktisk preg, og havet har et rikt sjøfuglliv. Halvøyene i øst, og særlig Varangerhalvøya, har store vegetasjonsløse blokkmarker, som med rette kan kalles steinørkener.

Fjordene er isfrie gjennom vinteren takket være golfstrømmen. Her finner vi flere steder strandenger med arktisk vegetasjon. Disse områdene tiltrekker seg mange våtmarksfugler. Inne i fjordene vokser den karakteristiske fjellbjørkeskogen, og det vokser fjellplanter helt ned mot stranden, ofte sammen med typiske strandplanter. Strandvegetasjonen har også et sterkt innslag av østlige plantearter.

Finnmark har noen av Europas flotteste lakseelver. I dalførene Tana, Alta og Pasvik finner vi i dag de viktigste jordbruksområdene. Verdens nordligste furuskog vokser i Stabbursdalen nasjonalpark. Furuskogen i den øvre delen av Tana, langs Karasjok og Anárjohka henger sammen med de store finske skogvidder, mens furuskogen i Pasvik henger sammen med den russiske taigaen. I disse områdene har elgen sine viktigste vinterområder, og her finner vi også kjerneområder for bjørn.

 

Det har bodd folk i Finnmark i over 10 000 år, og det er mange spor etter boplasser og gravfelt fra tidligere tider. I Alta finner en Verdensarvsenter for bergkunst og helleristninger som er mer enn 6000 år gamle.

Det er vanskelig å tidfeste, men vi finner spor av samisk kultur som går minst 2000 år tilbake i tid. Sápmi eller Sameland krysser fire landegrenser; Russland, Finland, Sverige og Norge. De fleste samene bor i Norge. De samiske språkene og dialektene er av samme opprinnelse, men har gjennom tidene utviklet seg i forskjellige retninger.

Finnmark har hatt fast norsk bosetting siden 1200-tallet. Den første kirka ble innviet i 1307 i Vardø, omtrent samtidig som Vardøhus festning ble reist. Rike fiskeressurser og gode markedsmuligheter førte til økt norsk og nord-europeisk innvandring. Innvandrerne fra Finland og Sverige på 1700- og 1800-tallet, skapte den finske kulturen som vi fremdeles møter i Finnmark, spesielt i østfylket (Vadsø, Bugøynes). Noen snakker fortsatt finsk, og finske familienavn er i bruk.

Andre verdenskrig satte dype spor i Finnmark. De allierte bombet store deler av bebyggelsen i Kirkenes, Vadsø og Vardø. Da de tyske styrkene trakk seg tilbake høsten 1944, praktiserte de”den brente jords taktikk”. Mer enn 10 000 bolighus, skoler, sykehus og kirker ble brent. I tillegg ble store deler av fiskeflåten senket. Om lag to tredeler av befolkningen ble tvangsevakuert sørover.

Våren og sommeren 1945 reiste de fleste evakuerte nordover igjen. Myndighetene ønsket å regulere oppbyggingen av fylket, men lyktes bare delvis med det. Det var mangel på det meste, men folk ville hjem og ønsket å bygge der de hadde bodd før. De fleste steder i fylket er preget av etterkrigstidas arkitektur. Noen steder ble ikke gjenoppbygd etter krigen.

Dagens Finnmark og Varanger er i endring. Kulturen, nærheten til Russland og mulighetene som finnes her gir gode fremtidsutsikter.