birding varanger, varanger birding, birds of varanger, visit varanger

Vadsø og Kibymyra

IVadsø kan du oppleve et spennende fugleliv, selv midt i byen. Både i havna og i æra rett øst for sentrum, er du garantert å se stellerand om vinteren og våren. Det er store okker med rastende vadefugler i trekktida, og på Vadsøya hekker både vadere, ender og spurvefugler. Kibymyra ligger nordøst for Vadsø, og er et rikt våtmarksområde som er foreslått vernet.

Det er først og fremst de grunne områdene mellom Vadsøya og selve byen som lokker store mengder fugler. Her er det så grunt at du i prinsippet kan vade

over til Vadsøya på spring æra, bortsett fra at den løse mudderbunnen med den rike bunnfaunaen ikke innbyr til det.

Beste besøkstid

Sommeren er mest artsrik, men Vadsø har noe å by på hele året. Vårtrekket for vaderne når en topp i uka etter 17. mai. Da kan du fortsatt regne med å se den ettertraktede stelleranda før den forlater vinterområdene og drar til Nordøst-Russland.

Habitat og observasjonsarter

Rett vest for sentrum ligger havnebassenget hvor det ligger praktærfugl, stellerand og havelle i vintermånedene. Polarmåka opptrer stort sett fåtallig om vinteren, mens grønlandsmåke er mer tilfeldig. Disse artene kan også betraktes fra skerikaia på Ørtangen. Ærfugl og storskarv er også vanlige. Blant vaderne ser du æreplytt om vinteren, myrsnipe på vårtrekk og tjeld om sommeren. Andre vaderarter opptrer mer sporadisk.

På østsida av sentrum er det et mer variert fugleliv. I æra og gruntvannsområdene fra Statoil-stasjonen og hele veien til Ytreby æra, er det til dels store mengder av ender og vadere. Her beiter stelleranda på ære sjø 

om vinteren, og det er vanligvis noen individer helt til sluttenavmai.Senereerdetmestungefugler,mendu kan også se utfargede voksne stellerender her i juni.

Ellers er havelle tallrik om vinteren, og ærfugl og stokkand vanlig hele året. En og annen praktærfugl ses om vinteren. Laksand, siland, brunnakke, krikkand, samt enkelte stjertender, kan også ses her, da est om våren og forsommeren. Polarmåker, samt en og annen sporadisk grønlandsmåke, kan observeres i de store okkene av gråmåke og svartbak som særlig samles her, spesielt på ettersommeren.

Fjæreplytten beiter i små okker gjennom vintermånedene, ofte lite sky og svært fotogen. Myrsnipa er svært tallrik på vårtrekket. Da er også lappspova mest tallrik. Steinvender og sandlo er vanlige sommerstid, temmincksnipe, dvergsnipe i mer varierende antall. Unge sotsniper ses ofte på høsttrekket i august. Flokker på ere hundre polarsniper setter farge på området en periode sent i mai og kanskje litt ut i juni.

Vadsøya

Adkomst

Vadsøya ligger umiddelbart sør for Vadsø sentrum. Kjør rett over brua og stopp ved Vadsø Fjordhotell. Fra parkeringsplassen ser du ut over Makkeleire med et rikt fugleliv.

Observasjonsarter

Her nnes naturlig nok de samme artene som i Ytreby æra, men tallet på myrsniper rett øst for brua kan passere 1000 på en god dag sent i mai.

Blant kuriositetene kan nevnes at Norges første observasjoner av både amerikasandlo og storskrikørn ble gjort herfra med få dagers mellomrom i mai 2001.

Videre østover på Vadsøya er det gressletter, vierkratt og en stor dam. Flere par hekkende lappiplerke er den største attraksjonen, sammen med tidvis store mengder svømmesnipe i dammen ved Luftskipsmasta. Flere par med toppand hekker årlig i dammen, som regel også brunnakke og stokkand. Ærfugl ses jevnlig. Rødstilk, grønnstilk, heilo og småspove holder til på øya, mens temmincksnipe og brushane opptrer sjeldnere enn før.

En stor koloni rødnebbterne hekket fast på Vadsøya i en årrekke, men er nå mer ustabil. Av spurvefugler kan du også regne med å se heipiplerke, gulerle, blåstrupe, løvsanger, rødvingetrost, grønn nk, gråsisik og kanskje polarsisik.

Vadsøya har også en rekke kulturminner: Tufter etter middelalderlandsbyer, skytestillinger fra andre verdenskrig, og ikke minst Luftskipsmasta - først brukt i forbindelse med Amundsens ferd over Nordpolen i 1926. 

Kibymyra

Adkomst

Ta av nordover fra E75 noen hundre meter øst for Vadsø sentrum, der det er skiltet «Skytebane». Følg veien 4,7 km til venstre for skytebanen, parker ved bygningene ved elva og gå over brua. Stien mot øst følger nordsiden av Kibymyra, der du har best oversikt.

Observasjonsarter

Kibymyra er foreslått fredet, og har et rikt liv av våtmarks- og spurvefugler.

Grønnstilken er en karaktérart, mens hekkende kvartbekkasin kanskje er den største attraksjonen. Ellers hekker heilo, temmincksnipe, myrsnipe, enkeltbekkasin, svømmesnipe, lappspove og småspove. I forbindelse med fredningen er myra godt undersøkt, og det er registrert hekkende strandsnipe, storspove, rødstilk, dvergsnipe og vipe. Brushanen ser dessverre ut til å ha gått kraftig tilbake i tida etter disse registreringene.

Smålom og storlom observeres vanlig, og det er påvist ti arter andefugler her. Blant dem er brunnakke, krikkand, stjertand, bergand, ærfugl, havelle, siland og laksand. Trane, sotsnipe og myrhauk er mer sporadiske gjester.

Rødvingetrost, blåstrupe, lappspurv, sivspurv, løvsanger, gråsisik og bjørke nk dominerer blant spurvefuglene i området. I tillegg kommer sivsanger, gulerle og lappiplerke. Lirype og tyvjo er andre hekkefugler.